Ny modell letter miljøarbeidet i kommunene

hovedkontormodell miljøfyrtårn

 

Ny modell skaper ny energi og letter miljøarbeidet i kommunene. – De ansatte i enhetene synes miljøarbeidet blir mer relevant for egen drift, og er dermed mer engasjert for innsats.

Av: Randi Røinaas Lomeland, Ordkraft 

Det sier Miljøfyrtårnkoordinator i Kristiansand kommune, Nelly Drivdal. Kristiansand og Drammen er blant kommunene som i 2013 har innført Miljøfyrtårns nye hovedkontormodell for miljøledelse i kommuner.

Ny modell
– Dette er veldig bra for kommunen. Vi har vært Miljøfyrtårn siden starten, og har omtrent 50 sertifikater i kommunen. Motivasjonen for miljøarbeid har vært varierende, fordi mange har måtte forholde seg til bransjekrav som ikke har vært like relevante for alle. Men etter innføringen av den nye hovedkontormodellen er det lettere å få folk til å være positive. Nå kan den enkelte enhet konsentrere seg om sine ting, så tar hovedkontoret seg av de overordnede tingene som innkjøp og energistyring. Jeg opplever at både holdningen til – og arbeidet med Miljøfyrtårn er bedre, og at det er en ny giv og motivasjon ute i enhetene, forteller miljøfyrtårnkoordinator i Kristiansand kommune, Nelly Drivdal.

Større eierskap
I Drammen kommune har miljøfyrtårnkoordinator Kjetil Kleveland lignende erfaringer etter at hovedkontormodellen ble innført i 2013.

– Framfor alt har det nok i virksomhetene blitt større eierskap og kunnskap til selve kravene de er sertifisert etter. Virksomhetene fyller ut konsulentrapporten selv, og så kikker jeg gjennom den. Dermed kreves det at de faktisk tar stilling til hvordan de løser eller ikke løser oppgavene som kravene gir dem. Selv har jeg fått en vesentlig bedre oversikt over tilstanden i kommunen generelt, og i enkeltvirksomhetene spesielt. Jeg kjenner rett og slett virksomhetene mye bedre. At virksomhetene nå sertifiseres i bolker som gjør at de synkroniseres mer, er også en fordel for meg. Da kan jeg hjelpe flere med det samme samtidig, sier Kleveland.

Verktøy for miljøledelse
Hovedkontormodellen er et verktøy for effektiv miljøledelse i store organisasjoner, som større private konsern, kjøpesenterkjeder, kommuner og fylkeskommuner. Modellen sikrer forankring av miljøstyringssystemet der ansvaret hører naturlig hjemme, og avklarer hvilke prosesser og miljøkrav som oppfylles av hovedkontoret og hvilke miljøkrav som står igjen for lokal oppfølging i den enkelte underliggende enhet.

I Kristiansand vil det nyrenoverte rådhuskvartalet med sine fire bygg være hovedkontor, og sertifiseres i løpet av juni 2014.

I Drammen ble Miljøfyrtårns hovedkontormodell valgt som modell for miljøledelse fordi den passet godt for kommunens størrelse
– Effektivisering og økonomiske innsparinger blir viktige kriterier når man har et så stort apparat rundt ordningen, sier Kleveland.

Bedre oversikt og bedre rapportering
I Drammen opplever Kleveland et merkbart hopp i kvaliteten på miljørapportene:
– Det er et merkbart hopp i kvaliteten på rapportene. Det er også lettere for meg å se hvor enkelte virksomheter glipper, og når det er i ferd med å glippe. Det gjør at jeg kan sette i gang tiltak lokalt før de rett og slett mister sertifiseringen. Jeg har egentlig hatt tett kontakt med virksomhetene hele tiden. Men jeg opplever nok at virksomhetslederne er mer på hugget nå og tar en større del av jobben enn det som har vært tilfellet før. For de virksomhetene som har gått gjennom på dokumentasjon har vi jo naturlig nok fått tilbakemeldingen at dette er en god løsning. I tillegg til den økonomiske gevinsten er det nok en del som kjenner på stoltheten over å være blant de beste.

Kommunens øverste ledelse mer involvert
– Ledelsen i de aktuelle sentrale virksomhetene, som innkjøp, vann og avløp, HR osv blir jo direkte involvert fordi en del krav stilles direkte til dem, så sånn sett er de mer involvert nå enn før. Miljørapporten for hovedkontoret skal også distribueres til dem, forteller Kleveland.

Egen miljøfyrtårnkoordinator
I begge kommunene er det ansatt en miljøfyrtårnkoordinator som har ansvaret for miljøfyrtårnarbeidet i kommunene, ta seg av oppfølgingen av enhetene og arbeidet med sertifisering og resertifisering.

– Det er ressursbesparende for enhetene at jeg kommer ut og hjelper dem, slik at de ikke trenger å gjøre all jobben selv eller leie inn eksterne konsulenter. Det er tidsbesparende også – nå kan jeg samle alle barnehagene og utarbeide felles maler og rutiner for dem, vi trenger ikke gjøre arbeidet hver for oss, forteller Nelly Drivdal i Kristiansand.

Anbefaler modellen for andre kommuner
– Ja, det vil jeg utvilsomt anbefale, så lenge kommunen har et antall virksomheter som gjør at man får stordriftsfordeler. Oversikt, kontroll, mulighet til planlegging og synkroniserte prosesser er de vesentligste fordelene. I tillegg til økonomien så klart, sier Kleveland i Drammen kommune.

– Jeg tror vi vil se flere Miljøfyrtårn-sertifikater i norske kommuner når de oppdager at arbeidet med sertifisering, årlig rapportering og resertifisering i forbindelse med Miljøfyrtårn blir lettere for kommunene. Jeg vil basert på mine erfaringer helt klart anbefale andre kommuner å ta i bruk hovedkontormodellen, avslutter Nelly Drivdal i Kristiansand kommune.

19 kommuner over hele landet har tatt i bruk hovedkontormodellen som verktøy for miljøledelse.

Les mer om kommunens rolle i Miljøfyrtårn.

 

FAKTA

  • Kristiansand kommune har 85.000 innbyggere og 47 gyldige sertifikater. Det er totalt 151 Miljøfyrtårn i Kristiansand.
  • Drammen kommune har 65.000 innbyggere og 63 gyldige sertifikater. Når prosessen med sertifisering av alle enheter er fullført, vil det være i overkant av 70 Miljøfyrtårn i kommunale enheter. Det er totalt 139 Miljøfyrtårn i Drammen.
Nelly Drivdal

Nelly Drivdal, Kristiansand kommune

Kjetil Klevland

Kjetil Kleveland, Drammen kommune

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre saker:
Høyre vil miljøsertifisere alle kommuner
Grønne øko-gleder i Stavanger kommunes kantine
Kommune sparer penger og miljø med bilpark
Unikt miljøsamarbeid på tvers av kommunegrensene